Et klipp om samtiden

Henrik Ibsen, Født 20.mars 1828 i Skien

Henrik Ibsen var en norsk forfatter som er kjent for sine teaterstykker verden over som for eksempel "Et dukkehjem" og "Peer Gynt". Hans første stykker inneholdt store deler av nasjonal romantikken, men senere ble han med i det moderne gjennombruddet med samfunns kritiske og realistiske verk. Verkene hans ble kalt samtidsdramaer som vil si at han tok for seg problemer i samfunnet og skapte debatter. Stykket hans "Et dukkehjem" skapte blant annet store debatter rundt kjønnsrollene i samfunnet.

Borgerlig drama har på en måte blitt en undersjanger i realismen. Ibsen skrev disse. Borgerskapet, typer (Heller en stereotypi, enn et individ med mange forskjellige sider) og på teater ble de borgerlige miljøene skildret.

"Gengangere" er et drama av Ibsen og har både naturalistiske og realistiske trekk. Han viser i dette dramaet i motsetning til i "Et dukkehjem" hvordan det vil ende om kona blir værende i et ulykkelig ekteskap.

Fra "Gengangerne"

Amalie Skram; født 22 august 1846 i Bergen

En tidligere norsk forfatter og pessimist ved navn Amalie Skram er høyst kjent for de naturalistiske verkene sine. Novellen ”Karens jul” skrev hun i 1885, som var en tid preget av naturalistisk tenkning og perspektiv. Mennesket ble på den tiden ansett som et produkt av arv og miljø og hun ønsket å presisere at nettopp dette var grunnen til kriser og lidelser hos spesielt de fattige. 

Amalie Skram ble kjent som den fremste forfatteren i det moderne gjennombruddet, og hun ga ut 20 verk, både romaner, noveller og noen skuespill. Hennes hovedverk var Hellemyrsfolket, som var preget av hennes naturalistiske holdning og metode. Forfatteren var imot de sosiale forholdene og klasseskillene, og var absolutt ikke glad i hvordan kvinnenes situasjon ofte var i samtiden. Hun ønsket å formidle at de fattige levde et tragisk liv og at det å blant annet ha lite penger i hovedsak var et problem for kvinnene. 



Her kan du lese ”Ti ting du bør vite om Hellemyrsfolket”: http://www.bt.no/bergenpuls/Ti-ting-du-bor-vite-om-Hellemyrsfolket-3195822.html
Inne på denne linken er også musikalen Hellemyrsfolket på Den Nationale Scene.

Denne linken drar opp hvordan og hvor hun skrev denne teksten, alt om hennes fire bind, kjente sitat, skrivesperre og bind som aldri ble skrevet ferdig.

Kort om Det moderne gjennombruddet

Noe som kjennetegner at et moderne samfunn ble til er at byene vokste og at nye samfunnklasser oppstod. Andre forutsetninger er at menneskene begynte å tro på fremskritt, fornuft og vitenskap. vetenskapen ble altså stadig viktigere og religion fikk dermed mindre betydning.

Det moderne samfunnet hadde negative sider som fattigdom, undertrykkelse og misbruk av makt. 

Både realismen og naturalismen finner sted i det moderne gjennombrudd og det er mange likheter å finne mellom disse epokene. Både realister og naturalister ville skrive og male sannheten. De fokuserte mer på mennesket istedenfor miljøet som det hadde vært stort fokus på i romantikken. Man ser også ulikheter og et eksempel på det er at den realistiske ble sett på som optimistisk i motsetning til den naturalistiske som ble sett på som pessimistisk. En grunn til det er at realistene ville oppdage virkeligheten, men tok avstand fra de verste detaljene. På den andre siden ville naturalistene få fram hele virkeligheten og framstilte grusomme ting som fattigdom og sykdom.
En annen grunn var at realistene mente at menneskene hadde egen frivilje og kunne gjøre som de ville. Naturalistene derimot mente at menneskene ikke hadde fullstendig fri vilje på grunn av arv og miljø.

Perioden kom etter romantikken og mye forandret seg fra den perioden. I hovedsak var det litteraturen og kunsten som forandret seg. Et eksempel er maleriene. Realistiske malerier hadde et jordnært og konkret syn på virkeligheten. Det var altså motsetninger av maleriene i romantikken som viste det gode og positive. Kunsten i romantikken var urealistiske og romantiske og realismen var en motreaksjon på blant annet dette. 
Forandringen fra romantikken til det moderne gjennombruddet vist i bilder:

Dette viser et romantisk og harmonisk bilde av miljøet og menneskene i et fellesskap. 

Dette er et mer realistisk bilde. Gustave Courbet ble for mange sett på som en sentral maler i realismen og malte kun det som var virkelighet. Her framstiller han en begravelse og det er realistisk i og med at alle en dag dør. 

Naturalsitisk kunst ville fremstille et enda mer detaljert bilde og de ville få frem at de fattige levde i urettferdighet og elendighet. Maleren Christian Krogh har kalt dette malerie for "Kampen for tilværelsen" noe som viser at han vil presisere at de fattige ikke hadde mulighet for sosial mobilitet.